Hello world! But not yet….

I have yet to be born! But hopefully this is the start of the fourteen day countdown until I will start existing. Here’s to hopin’! I say t minus 336 hours, and that’s final! My arrival is long awaited, or so I have been told. My alphas are planning the trip to go get me as we speak, apparently it’s a right kerfuffle. But I’m sure I’m worth it.

In the meantime my alphafemale will entertain herself by posting interesting tidbits about my breed. And maybe even some other stuff.
She is real excited to meet me, so cut her some slack if she gets naggy.

This is a test image. It is a prawn. At this point I probably look something like this.

Åååkey. Jeg er ikke den som skal blande meg altfor mye inn i Alpakkas blogg. Eller jo, det kommer jeg helt sikkert til å gjøre mye av. (Og dere får unnskylde at det blir engelsk og norsk om hverandre. Jeg vet hvor teit det egentlig er…)
I dag er en ganske stor dag. I dag ble det bestemt at det er en liten Alano frøken vi skal ha. Jeg har vært i tvil lenge om hva det var jeg skulle gjøre med tanke på ny hund. Det har vært endel fram og tilbake og jeg og Kim har pratet mye om dette for å si det mildt. I kontakt med oppdretter har jeg vært i lang tid, men noen helt endelig beslutning ble ikke tatt før i dag. Jeg har vært på vei til å trekke meg utallige ganger. Men Tundra er drektig, Paco sier at han tror det er mange valper inni der, og på flybilletten står det avreise fra Madrid 9. juli klokken 13.30. Da skal Sherpa-baggen være full av valp og vi fulle av spenning. Nå er det ingen vei tilbake.

Rasevalg har vært en litt stor greie denne gangen. En stor greie sånn i forhold til at jeg har valgt å ta en sjanse. Noe som på en måte er dritskummelt og på en annen måte en gedigen lettelse. En logikk som muligens ikke kommer til å bli forstått av mange, men det får så være. Sannheten er at jeg ikke vet så altfor mye om Alano. Det finnes nesten ingen av dem i Norge rett og slett. Det har vært litt av poenget faktisk. Ikke fordi jeg skal være så forbanna sær og spesiell, men fordi jeg trenger noe helt nytt. En rase jeg ikke har knyttet så mange forventninger til, hvor ting er litt uforutsigbare og jeg ikke forutinntatt.
Det jeg har gjort i forhold til rasevalg er at jeg har møtt de Alanoene som faktisk finnes i landet, og jeg har valgt å stole på en nøkkelperson som har holdt på med rasen i mange år. Han sier at rasen oppfyller mine krav, og jeg har valgt å stole på det. Så får jeg bare ta utfordringene som de kommer.

Jeg gleder meg.

Advertisement